Carl I. Hagen spiller på åpningen av Nye Asker kommune

16.08.2019

Jeg vandrer nennsomt i den grunnløse melankoliens uransakelige og idylliske landskap. 

Carl Ingolf, som nå de fleste kjenner ham som - etter navnoppklaringen i mars i år -  varmer opp foran en pianokonsert på Cuba i 1987

De følsomme ord tilhører Carl I Hagen, der han sitter uten en tråd i underetasjen hos Steen & Strøm, forankret til sitt Steinway D-274 og omarrangerer verker og skriver tekster til noen av Franz Liszts transcendentale etyder. Carl I. Hagen, eller Carl Ingolf, som mange har begynt å kalle ham nå, fanger inn samtlige 88 tangenter med blikket og legger sine myke og følsomme fingre utover klaviaturet, slår an en diatonisk skala. Septim. Ters. Kvint. None. Lyder det hviskende fra en beskjeden og unnselig Hagen. Hvorpå han med en svak, øm og sårbar røst nynner til Mazeppa i D-moll. Franz Liszt ville ha elsket det, hvisker Carl Ingolf og vier sin fremtidige kone, Eliasine (kjent som Eli), noen sekunders ukontrollert, men høyst nødvendig oppmerksomhet. Før han igjen manøvrerer sine fingre lekende lett over tangentene, og viser sin musikalitet og sin briljante teknikk, og beveger sin nakne kropp i harmonisk takt med Franz Liszts avanserte komposisjoner. 

Det var ved dette instrumentet, en italiensk Cembalo della Pasta Macaroni umbra Bambino, den unge Carl Ingolf slo an sine første akkorder.

Carl I. Hagens ukjente side - klaveret var hans første leketøy, politikken ble hans kamuflasje

HP har fått tilgang til flere skriftlige dokumenter, som til nå har vært skjult for offentligheten. Her fremkommer det at Carl Ingolf Hagen, i forkledning, har spilt ved flere store musikalske arrangementer, presentert i det symfoniske og klassiske tegn. Hans foreløpige siste klaverkonsert gjorde han med Die Wienerwürster Philharmoniker, under ledelse av sjefsdirigent Jan Petter Askevold, også kjent som Benny Bankboks, på Die Wienerwürst Staatsoper i november i fjor. Hagen var her forkledd som en ung Liv Signe Navarsete. Sommeren 2015, spilte Hagen med Die Berlinerbollen Symphoniker på Larkollen Camping, under ledelse av Henning Solberg, i forbindelse med 70-årsdagen til Martin Schanche. 

Carl Ingolf vokste opp på Beste vestkant, eller Bestum vestkant, som familien hans likte å kalle det, og med klaveret, flygelet, som sitt første leketøy, var den musikalske veien staket ut. Allerede da Carl Ingolf var to år slo han sin første septimakkord, videre ble det både små og store terser, han eksperimenterte med kvarter og kvinter, og som fireåring holdt han sin første offentlig konsert - en egenskrevet symfoni - Sonate i K-moll -  i kjelleren på varehuset Steen & Strøm. Daværende musikkanmelder i Aftenposten, Robert Pingvin, skrev følgende:

Carl I. Hagen, et vidunderbarn av de sjeldne, har skrevet et musikalsk verk verden aldri har hørt maken til. Han løfter det klassiske pianospillet opp og frem på en måte som overgår de foregående sju musikalske underverker til sammen, og gir tonespråket en form som selv de fremste dyrkerne av det utstrakte klaverspill ikke var klar over fantes. Denne guttungen, som vi må få kalle ham, viser med sin lekende og briljante teknikk et klangbilde og et lyrisk uttrykk som speiler noe helt skjellsettende innen denne musikkformen. Det at han velger å arrangere det hele for klaver, i et akkompagnement av grønn ryggsekk, fluktstol, girafftunge, meiseboller og pauker viser at dette musikalske vidunderbarnet har en helt vanvittig spennvidde, og et nesten ubegrenset register. Når vi også tar med at han spiller kun på hvite tangenter, uvisst av hvilken grunn, ja, da blir dette intet mindre enn særdeles imponerende. Jeg vil selv utfordre alle lesere som har tilgang til et klaver, om å spille to kakofoniske terser i bil-dur, uten trancendal anslagsform. Jeg tror du skjønner hva jeg mener. 

Dette kan ved første øyekast se ut som den tidligere Senterparti-toppen, men dette er altså en forkledd Carl I. Hagen på hans pressekonferanse rett etter konserten på Die Wiener Staatoper er avsluttet.

Noe av det musikalsk vakreste som har blitt fremført av en fireåring i kjelleren på et norsk varemagasin, skrev musikkanmelder i Morgenbladet, Ansgar Dass (sønnesønns sønn av sønns sønn til Petter Dass)

Da fluktstolen kom inn, rett etter det vakre preludiet, løftet taket seg på Oslo største varemagasin

Nye Askers (nåværende) ordførertrekløver, Conradi, Norén Eriksen og Vee Bratlie, er stolte over sitt musikalske kupp

Når Carl Ingolf Hagen, som hele tiden har kamuflert seg som politiker, skal være hovedattraksjonen under snorklippingen og inngangen til den nye storkommunen, så er det bare å glede seg. Hagen selv, beskjeden som han er i sitt musikalske uttrykk, sier at han ser frem til dette, og anser seg selv som et helt naturlig valg i en slik sammenheng. Med seg på sitt musikalske lag, får Hagen, Knut Storbukaas på meiseboller, Erling Havnå på fluktstol, Kjell Alrich Schumann på grønn ryggsekk, Knut Ulstein Kloster jr. - kjent under pseudonymet KUK - på pauker og Sofie Elise på girafftunge. Da vi spør Sofie Elise om hun ikke føler seg litt utenfor, grunnet hennes noe kortere erfaring i bransjen, svarer hun helt rolig og blygt: It's gonna be a hell of a night, we gonna kick some fucking assholes - maaark my words!

Sofie Elise beskriver dette som sitt musikalske uttrykk, og hvem vil tenke på noe annet enn klassisk musikk, traktert med afrikansk girafftunge, når man ser disse bildene

Asker Kulturhus - 01.01. 2020 - klokken 01:00:00 - fyres det hele av.

Musikkanmeldere, verden over, kommer til å være fra seg i begeistring, og vil nok gi Hagen superlativer som både Sergei Rachmaninov og Arthur Rubinstein, eller for den saks skyld, Vladimir Horowitz, i sin tid bare kunne drømme om. Fremført i all sin musikalske urkraft og sterke innlevelse, i Asker kulturhus, nyttårsnatten 2020, skapes kanskje verdens åttende underverk. Vi ser i det minste for oss et av verdens største musikalske underverk, sier en stolt Lene Conradi. 

Billetter til denne musikalske urkraften av en konsert, kan kjøpes hjemme hos Carl I. Hagen, ved personlig oppmøte, eller kan bestilles på telefon hos Erling Havnå. Havnå sier for øvrig kort, på telefon fra Svelvik, der han er på ferie for å gjøre kur til Vibeke Sekkesæther, oldebarn av Lalla Karlsen, at når han først ble spurt om å være med, ble fluktstol et helt naturlig valg, siden det var denne stolen han brukte da han prøvde å flykte fra sitt fengselsopphold på Bastøy. 

Det at Carl Ingolf Hagen kun spiller på hvite tangenter, og lar samtlige svarte tangenter være ekskludert fra alle hans konserter, noe som er meget imponerende når man tenker på det musikalske uttrykket, vil han ikke gå nærmere inn på. Hva konserten skal inneholde, vil heller ikke Hagen røpe. Men noe letter han på sløret, og forteller han har omskrevet teksten til: It doesn't matter if you're black or white, til In fact! it does matter if you're black or white.

Vår nyansatte bambusfotograf, og fallhavenjournalist, Grøttum Grattum Grøttumsbråthen, har gjort et gagns arbeid, når han nå har foregrepet noe av det som skal skje ved inngangen til en ny storkommune (hans kone og læremester, Grøtta Gratengine Dattumsgrøtter, i bakgrunnen)

HP - Hurumposten - som den uansvarlige avis vi er, lar vi ikke en eneste mollakkord gå fra oss