Mulig sensasjonelt funn på Tofte i Hurum - av hobbyarkeologer fra Fetsund

23.11.2018

Et forhistorisk gjennombrudd - 12. oktober, paleontologenes nye nasjonaldag!

Midt i vulvaens nasjonale høstløsning, finner de to hobbyarkeologer fra Fetsund, Arne Grav og Frode Johan Fortsett ut, at de skal ta turen til Hurumlandet; det som er en regntung og mørk oktoberkveld, for å vandre litt i upløyet mark og se om det var noe "småtteri" å finne. Selv hadde de ikke noe spesielt formål med turen, annet enn å kanskje rekognosere litt, i for dem, ukjente trakter. Turen gikk til Sandbukta Østnestangen, videre mot Haraldsfjellet. Ved foten av nevnte fjell blir Grav plutselig sugd ned i jorden, som om det skulle være en underjordisk støvsuger av voldsom kraft. Fortsett blir stående og måpe, og klarer så vidt å få frem "Arne! Arne Grav!" - før Grav, bokstavelig talt, forsvinner med hud og hår og blir det første synlige beviset på at Isaac Newtons tyngdelov virker annerledes på andre siden av jordskorpa, eventuelt at den virker sterkere på arkeologer fra Romerikstraktene.  

Nesten som en regel, reiser Fortsett og Grav aldri arkeologisk ubevæpnet på sine turer,  heller ikke denne gangen var noe unntak. Formålet med turen, som altså var å bli litt kjent, var plutselig kommet i bakleksa. Fortsett fortsatte å rope på kameraten sin, som var på vei inn til jordklodens indre gemakker og en mulig fremtid som guide for vår spektakulære underverden. Samtidig som Fortsett skjønte at formelen for gravitasjon burde skrives om, eller ha noen unntaksregler,  da den åpenbart virker annerledes på hobbyarkeologer fra Fetsund. Til slutt måtte han gi seg, han begynte å grave, og han gravde til han så "Mann med ljåen" - og han ble mer og mer forundret til lenger ned i jordsmonnet han kom. Han trodde først Arne Grav hadde gått i en landbasert snurpenot. Men, dette var langt ifra noe snurpenot.  

Illustrasjonsfoto av snurpenot, hvilket funnet til Fortsett - og for så vidt også Grav - viste seg langt ifra å være - både i tid og forekomst

Arne Grav fikk sitt ønske oppfylt, ved å forske litt i upløyet mark, men det var nok ikke dette han hadde forberedt seg mest på.

Tyrannosaurus rex sin storebror - det tror i hvert fall Bror Hurum

Bror Harry Hurum, bror av forsker og vitenskapsmann, Jørn Hurum, hvis fossilet Ida er den rette kobling, og som selv er en del av paleontologenes "Dream Team" - ble umiddelbart kontaktet etter at Fortsett hadde kommet til seg selv igjen, og det så ut til at Grav endelig kunne identifisere seg med eget navn. Det Frode Johan Fortsett var sikker på, var, for det første, at det ikke var noen snurpenot, for det andre at det var levninger etter noe forhistorisk. Og, til slutt, at hans venn og gode kamerat, Arne Grav, vil bli en del av vår mystiske forhistorie, når fremtidige paleontologer skal skride til sitt verk. 

Her fant man spor av hemoroider, om det er fra Grav eller denne forhistoriske skapningene, må man vente på analysene for å få avgjort 

Tyrannosaurus durex - dinosaurenes Marlon Brando

Tyrannosaurus rex - også kalt dinosaurenes James Dean, har helt frem til for noen få år siden vært "enebarn" i forsker- og vitenskapsmiljøer, selv om flere paleontologer i nærmere 100 år har ment at det må foreligge en nær slektning. Det kan være denne slektningen Grav har blitt sugd inn i. Det de først trodde var en snurpenot, viste seg å være, etter all sannsynlighet, anusåpningen, eller rektum om du vil, til en Tyrannosaurus durex, som etter nærmere 100 millioner år i det som kan kalles uvirksom stillhet, fremdeles pulserte som en mammut i åndenød. Så hvis Tyrannosaurus rex er dinosaurenes James Dean, må dens strorebror T. durex, være dinosaurenes Marlon Brando. Etter at gravingen var ferdig - for Fortsett sitt vedkommende, og Grav hadde "valgt" å gå under jorden -  med det mest moderne arkeologiske utstyret som finnes, og som foregikk lukket for medieverdenen, kunne man på et veldig tidlig tidspunkt bekrefte at dette var noe fullstendig uoppdaget, frem til nå. 


Bror Harry Hurum, her avbildet etter to halvlitere med eggelikør på Villa Malla, kan ha gjort banebrytende oppdagelser innenfor det som beveget seg på jordens overflate i Juratiden.


All tidligere teori må nå kullkastes - historien må skrives på nytt.

Bror Harry Hurum, også kalt kongen blant paleontologer, sammen med assistent, Bjørn Tofte - halvbror av Johan Sætre, den tidligere skihopperen,  hevder at funnet, som må ha vært en skapning som har målt mellom 2- og 300 meter, veid nærmere 20.000 tonn, 25 - 30 meter høy, og at dette kan være hovedårsaken til at samtlige av alle andre arter av dinosaurer har blitt utryddet. Den har rett og slett tatt liv av alt og alle. Vår journalist, Jens Krüger Laftdalsbredden, spør Tofte og Hurum, som begge for øyeblikket bor alene i hvert sitt timannstelt på Tofte i Hurum, for å gjøre forvirringen total,  hvordan denne Tyrannosaurus durex har endt sine dager. Tofte ser bort på Hurum, og lar Hurum svare. Dette eksemplaret, som Fortsett og Grav har funnet her på Tofte i Hurum, er, etter hva man kan bedømme, det aller siste eksemplaret som har levd på moder jord, sier Hurum fra teltåpningen og tar et voldsomt drag av sin rullings, for anledningen Grønn Eventyrblanding. Etter å ha gjennomgått levningene inn til nærmeste vev, er det mye som tyder på at denne var sucidal. Altså tatt sitt eget liv. Dermed så kullkaster man all tidligere teori om asteroide- og meteorittnedslag og at større bestanddeler fra universet var årsaken til at dinosaurene så dagens mørke på høylys dag, og at Tyrannosaurus durex, som spiste absolutt alt den kom over og som til slutt tok sitt eget liv, heller var årsaken til dinosaurenes og juratidens endelikt.   

Arten til høyre, her i miniatyr, i størrelsesorden 1:2.000.000 - er det forskerne tror er en Tyrannosaurus durex. La oss kalle den avbildede for Miniatyrannosaurus durex. Arten til høyre, snek seg med på bildet i siste liten. Det kan nevnes, som en kuriosa, at det er en Koala Vippsvin 

Dette er et bilde av Arne Grav, knipset da Grav var på vei hjem etter et julebord i Fetsund Arkeologisamskipnad i 2008. Vår fotograf syntes han så noe merkelig ut, men broren til Arne Grav, Asbjørn Voll Grav, kunne fortelle at alle fra Fetsund ser sånn ut etter et par flasker med Fetsund Spesial (hjemmebrent med barberskum og flått) - også ordføreren i Fet kommune, Jørn Ivar Slank Bakfra.

Ordfører i Fet kommune, Jørn Ivar Slank Bakfra - FRD - Forhistoriske Rabbagastdemokrater, tar mye av æren for funnet på Hurum - siden herrene Fortsett og Grav kommer fra hans kommune

Alt av levninger og analyser ligger nå og venter på amerikansk jord

Hvordan og hvorfor akkurat dette eksemplaret har havnet på Tofte i Hurum, vil vi nok aldri få svar på, sier Tofte og Hurum - derimot vil vi sannsynligvis få svar på om vi får svar på om hvorfor dette eksemplaret er nettopp en Tyrannosaurus durex. Men en enda større sensasjon, hvor man vel er ytterligere spent på svaret, er om vi får svar på hvorfor det ble funnet av to karer fra Fetsund, som normalt ikke ser opp ned på en sytråd, og som bor på et sted der folk kun er å finne utendørs hvis det blir kaldere enn 30 kuldegrader, og aldri uten en flaske Fetsund Spesial innabords. Uansett, levninger og alt annet nødvendig og relevant materiale, er nå sendt til det Paleontologiske Universitet i den amerikanske byen Hey O'ho i Ohio. Det endelige svaret på om vi får svar på spørsmålet vi stiller oss, både folk fra Hurum og Fetsund, vil bli offentliggjort i kongens kommende nyttårstale. I den samme talen vil vi, etter hva vi i HP har fanget opp, få svar på om kuer kan være høysensitive, og hvorfor griser ikke er så veldig glad i å gå med ribbestrikkede toppluer. 

Under denne overskriften kan vi by på en pose Polly Peanøtter

HP - som første avis, byr på tilbud på Brelett. 

HP er alltid rause, her er det bare å forsyne seg av elgebæsj fra Fetsund

Så dukker Arne Grav helt uventet opp - i både tid og rom

Etter at førsteutgaven til HP hadde blitt kjørt inn i de digitale valsene, får vi plutselig en telefon fra ordfører i Fet kommune, Jørn Ivar Slank Bakfra, hvor han kan fortelle at mens han satt på møte i formannskapet, skyter det plutselig en person opp gjennom gulvet, i voldsom hastighet. Det viser seg å være den "bortkomne" Arne Grav, som bråkjekt detter ned på den ledige stolen,  lettere forkommen, men allikevel tilstrekkelig våken, og sier: "Ja, Ordfører Slank Bakfra, da var det sak sju på agendaen, da. Bør Grav få en minnegrav eller minegrav påkostet av Fet kommune - selv går jeg for et ja takk, begge deler!" 

Kaster nytt lys over nye kommunekonstellasjoner!

Det skulle altså vise seg, at det som i utgangspunktet var en fredelig søndagstur for to hobbyarkeologer fra Fetsund, er med på å kaste nytt lys over nye kommunekonstellasjoner. Fordi avstanden mellom disse kommunene, rent geografisk, er mye, om ikke kortere, men raskere enn man har vært klar over. Derfor tyder alt nå på at Fet kommune blir en del av Nye Asker, og at den nye ordføreren blir, Gørrlei Mørk, med varaordfører, Jørn Ivar Slank Bakfra, begge fra partiet, FRD - Forhistoriske Rabbagastdemokrater. De tre ordførerne i Asker, Røyken og Hurum var udelt positive til kommuneimplementeringen av Fet. Årsaken var åpenbar! De hadde nemlig oversett en ganske fatal trykkfeil i papirene som nåværende ordfører i Fet kommune, Jørn Ivar Slank Bakfra, hadde oversendt. Der det sto følgende å lese: Asker, Røyken og Hurum vil fra 01. 01. 2020 inngå som en del av Romerriket. Det skulle selvsagt stå Romerike




Etter krisemøte hos ordførerne i Røyken, Hurum og Asker, hvor Fet kommune måtte implementeres i avtalen, klarte de på kort tid også å få på plass de nye kommunevåpenet. Navnet på den nye kommunen blir etter alt å dømme Spareland kommune, grunnet den elendige økonomien Fet kommune bringer med seg.

Formannskapsmedlem, Gørrlei Mørk, ble noe forundret da Arne Grav, helt overraskende, plutselig satt på stolen ved siden av ham - til gjengjeld blir han (Mørk) etter alle solemerker den nye kommunekonstellasjonens første ordfører, som en kompensasjon for sjokket han ble utsatt for.

Placebofotograf og bambusjournalist, Jens Krüger Laftdalsbredden, har jobbet lenge med dette stoffet og artikkelen, og til slutt kunne HP, som verdens første avis, publisere de revolusjonerende og forhistoriske nyhetene

HP - Hurumposten - er der før de forhistoriske levningene sier takk for seg