Mann fra Røyken vant 269 milliarder kroner i World-Jackpot - bruker alle pengene på loppemarked

22.08.2018

Norsk-kambosjaneren, Per Pot, fikk alle ønskene oppfylt på en eneste kveld

Per Pot, bosatt i Bødalen, med halvt norsk mor og tre kvart kambodsjansk far, kunne for drøyt to år siden, den 21. juli 2016,  innkassere det som kan sammenlignes med et kvart norsk statsbudsjett, i verdenslotteriet World-Jackpot. Summen, på 269 milliarder - eller om du vil - 269.000.000.000,00 - tilsvarer hva den norske stat får i inntekt fra medverdigavgift (moms) i løpet av ett år. Den 43 år gamle Pot ønsket først å ikke fortelle det til noen, ikke engang til seg selv, men til slutt revnet hele løftet, og fortellertrangen hans var plutselig sterkere enn hans egen seksualdrift. Pot var aldri i tvil om hva pengene skulle brukes til.  Loppemarkeder har alltid stått sterkt i hans familie. 

Bjølsen skole! På et blunk hadde Per Pot rensket hele salen for varer. Det sies at Pot betalte rundt 250 millioner for en pissepotte. Det kan være noe i siste del av navnet som lokket.

Loddet ble med ham hjem - ved en ren tilfeldighet


Per Pot, som er mer eller mindre fast kunde på kafeen på Rortunet i Slemmestad, kom hjem på ettermiddagen, etter å ha tilbrakt et par timer med gode samtaler på sitt stamsted. Da han skulle ta ut lommeboka fra baklomma, kjente han at noe hadde klistret seg fast i buksebaken. Loddet han fant, skulle forandre både ham og Røyken kommune for all fremtid. Den påfølgende lørdagen fikk nemlig Pot en telefon fra The World Gambling Center i Hongkong (tilsvarende Norsk Tipping A/S), hvor de kunne fortelle at trekningen hadde én eneste vinner, han var norsk, og bodde i Røyken kommune, og han kunne altså innkassere den svimlende summen 30 milliarder dollar, eller 269 milliarder kroner

Det var på dette loddet Pot vant den astronomiske summen

Per Pot, som for øvrig er oldebarn av ikke ukjente Pol Pot, diktatoren i Kambodsja,  valgte bevisst å vente et par år med å gå ut med historien i all offentlighet. Han visste også,  umiddelbart etter at han hadde fortalt hemmeligheten til seg selv og noe senere til sin kone, Toy Pot Purri, hva han skulle bruke pengene til. Han og Toy hadde alltid gått svanger med en drøm om å kjøpe opp absolutt alt som finnes på norske loppemarkeder. Pot ansatte derfor to underbetalte tungtransportsjåfører, to fettere, Espen og Kay-Jack Pot, og med sine voldsomme trailere skulle disse gutta kjøre land og strand rundt, innom et hvert loppemarked, for å kjøpe opp bøker, millionvis av nips, hyller, skap, pinnestoler, kjøkkenbord, sovesofaer, lysestaker, teservise, kaffeservise, markiser, vitriner, latriner, toalettsaker, jernpotter osv. osv. Gjennom et veldig godt samarbeid med flere stråmenn, som var så tynne at de knapt var synlige, fantes det ikke en eneste vare igjen etter at Pot og hans menn hadde støvsugd de norske loppemarkedene for alt av hva som fantes på norske skoler. En pissepotte, som skal ha tilhørt tidligere amtmann i Lesja, Haldor Storstyggaasen, gikk for den nette sum av 250 millioner kroner. 

Denne potta, uten innhold, skal Pot ha betalt over 250 millioner kroner for!

Samtidig som norske skoler fortviler over at absolutt alt nå er mangelvare, er de glad for pengene som strømmer inn. 

Musikkorpsene, som stort sett er hovedarrangør av disse loppemarkedene rundt omkring i landet, kan nå gni seg i hendene, og muligens også under bena. Penger strømmer inn. Det sies at Valt- og althornkameratene, med tilholdssted i Valta kommune, fikk blåst opp balansen i regnskapet med over nitti tusen prosent grunnet de voldsomme inntektene. For to små lysestaker, opprinnelig kjøpt på opphørssalg på Nille i Karasjok, hadde Pot betalt 16 milliarder kroner. Allerede nå begynte det å brenne et blått lys på kontoen til Toy og Per.

Pengene rant ut hos Per Pot, samtidig som dem rant inn hos musikkorpsene i landet, etter hvert som hovedpersonen betalte noen helt vanvittige summer for det som må kalles ubrukelig nips. Som disse lysestakene, 16 milliarder kroner.  

Skattekravet fra Røyken kommune - et lite innhogg Pots økonomi, en betydelig inntekt for kommunen. 


En formuende mann - eller ektepar - må også betale en formuende skatt. Noe som selvsagt kom Røyken kommune til gode. Gevinsten Per Pot dro inn, ga høylytt klingende mynt i rådhusets kommunekasse, i rene tall kr. 1.883.000.000,00. Noe som selvsagt ikke har gått upåaktet hen, og ordfører, Eva Norén Eriksen, bestemte at det skulle kjøpes inn fire nye potteplanter til ordførerkontoret. Dette har nok mer en symbolverdi, enn en estetisk verdi. I tillegg skal en stor del av pengene blitt brukt til en hinsides drosjetur. Den administrative ledelsen i tillegg til ordfører, skal ha bestilt maxi-taxi til Kambodsja, som en gest til Per og Toy, og ferden skal ha gått via Silkeveien. Ifølge drosjesjåfør Jardar Bukken, skal det ha blitt sunget og drukket på turen. Og han mener også at noen av passasjerene skal ha røkt pot. Men understreker at det var nok for å gjøre stas på Per Pot og Toy Pot Purri. Kommunelaget fra Røyken skal ha besinnet seg noe på hjemreisen, hvor de skal ha reist kollektivt hele veien, blant annet for å se på busstilbudet gjennom Kambodsja, Kina, og de tidligere sovjetiske statene.   

Illustrasjonsfoto! Det er mange musikkorps som nøt godt av Pots kjøpsbonanza på norske loppemarkeder, slik at flere av dem er nå å se i helt flunkende nye uniformer, ditto musikkinstrumenter.  

Hvor er så Per Pot nå - etter alt å dømme på De Evige Rismarker

Om Per, Toy,  Kay-Jack og Espen Pot er å finne blant disse menneskene, er umulig å si, men det er stor sannsynlighet for at de er i området - godt gjemt på de kambodsjanske rismarker. Her kan man i hvert fall se et hav av stråmenn.

Huset i Bødalen står nå tomt, og ribbet for alt inventar!

Per og Toy, med barna Im og Harry Pot, forsvant plutselig fra sitt bosted i Bødalen. Naboer sier de levde alltid et tilbaketrukket liv, og var stort sett å finne innendørs - selv om Per hadde sine turer til kafeen på Rortunet, men da opererte han som stråmann, og var nesten usynlig.  De understreker at de var hyggelige mennesker, og var aldri så se pottesure, men både barn og voksne var av den fåmælte sorten. Naboene mener det ikke er noe stort tap, siden de nærmest aldri var å se. De ante heller ingenting om den voldsomme gevinsten, før HP - Hurumposten - fortalte dem om dette. En av naboene, som ikke ønsker å stå frem med fullt navn, men velger å kalle seg "Bjørn," mener det kan være ris til egen bak å flytte fra Røyken - til Kambodsja, hvis så er tilfelle -  som nå har landets desidert beste økonomi; takket være nettopp "pottene." Ordføreren kan glede befolkningen med at det nå spanderes 500 såkalte tråkkebåter til nabokommunen, Hurum,  som en erstatning for hurtigbåten som aldri vil komme. I og med at det er plass til to i hver båt, kan vi komme tusen passasjerer til gode, sier Norén Eriksen. Og dermed er passasjergrunnlaget dekket, og vel så det! Dessuten gir den en annen dimensjon, nemlig god fysisk fostring. 

Bildet over viser kartet hvor Røykens ordfører, med seks av dem som jobber i administrasjonen, plutselig tok veien med taxi. 

Dette er det eneste bilde som eksisterer av den enorme slekten Pot, etter all sannsynlighet er dette bestemoren til Per, Ca Pot!

Det blir ikke noe hurtigbåt, men ordfører i Hurum, Monica Vee Bratlie, sier hun er kjempefornøyd med gaven fra sin kollega, og håper at debatten om Oslofjorden som kollektivåre, nå kan ta slutt. 

For HP i Bødalen: Jens Krüger Laftdalsbredden
For HP i Kambodsja: Margot von Pappenheimer
For HP på Silkeveien:
Sabine E. Klatschreiben.

Margot von Pappenheimer: Uansvarlig redaktør