*Tyske turister skulle ta bussen rundt på Hurumhalvøya - brukte fem år*

09.08.2018

Turen de trodde de skulle gjøre unna på en halv dag, tok over fem år!

Det som er kjent for de aller fleste, er at kollektivtilbudet på Hurum og Hurumhalvøya ikke er det aller beste. Det som ikke er så kjent, er at det er direkte elendig, for ikke å si ikke-eksisterende. I januar 2012 startet marerittet for en tysk turistgruppe. Den tyske turistgruppen fra Baden-Württemberg i Tyskland skulle avslutte juleferien på Hurumlandet, det står fremdeles oppført i Guiness rekordbok som verdens lengste juleferie. I denne turistgruppen befant også regionens øverste leder seg, den tyske regionsjefen, Winfried Kretschmann fra De Grønne. I en artikkel i den tyske avisen Mannheim Zeitung skriver han om det elendige kollektivtilbudet, og at denne turen var med på å forårsake at flere i dette følget kom over fem år for sent på jobben. Noen kom heller aldri tilbake. Kretschmann skriver i sin artikkel at dette er noe han mener Hurum og Røyken kommune må bekoste. Bare på strekningen Slemmestad - Nærsnes, brukte de to måneder, og dermed hadde turistmarerittet startet.

Det var i denne bussen de tyske passasjeren måtte bli sittende og vente, og det i bitende kulde

De tyske turistene fikk ikke lov å forlate bussen - temperaturen nærmet seg 50 minusgrader!

Mens den aldrende bussjåføren, den 102 år gamle Ragnar Antabus Jørgensen, sto ute på en av holdeplassene og nøt sitt otium, ved å innånde piperøken i lange og nytelsesfulle åndedrag, måtte de tyske turistene bli sittende inne i bussen og fikk strenge instruksjoner om å sitte helt i ro - og det mens temperaturen i bakre del av denne Scania Vabis-vognen nærmet seg 50 minusgrader, uten at turistene fikk tilbud om hverken varmt og drikke eller ullpledd. Da vi konfronterer Ragnar Antabuss Jørgensen med dette, hevder han at slike stopp står nedfelt i stillingsinstruksen til enhver bussjåfør med respekt for seg selv. Grunnen til at bussen brukte flere uker bare fra Morbergtoppen til Nærsnes, normalt en strekning som tar fire - fem minutter, skyldtes at Jørgensen ønsket å vise turistene rundt på Østskogen og i Bødalen, før han kjørte holdeplassene Morbergtoppen - Breidablikk, tur retur, 358 ganger. Deretter rygget han hele veien ned til Nærsnes sentrum, endte opp i grøfta ved seks anledninger, før han endelig kunne stadfeste overfor turistfølget at Nærsnes nå var neste holdeplass. Jørgensen hevder han gjorde dette for å gi turistene en "ekstra" opplevelse.


Etter at de hadde byttet sjåfør på Ramton, måtte turistene også bytte buss, og det holdt på å ende i katastrofe

De tyske turistene sier de aldri har opplevd maken!

Etter å ha kommet til campingplassen, Ramton, skulle det byttes buss, og det holdt på å ende i en van(n)vittig katastrofe. Jørgensen svingte inn på campingplassen, syngende på Gammel Jegermarsj  - og rygget deretter bussen halvveis utfor brygga, så flere av turistene kastet seg ut i vannet, for å være føre var. En av turistene, Manfred von Schwimmenbauer, kunne sågar ikke svømme, og det måtte til med førstehjelp da de endelig fikk ham opp på brygga. Ragnar Antabus hevder han bare vil gi de tyske turistene litt underholdning. De brukte nesten to uker for å få bussen på veien igjen. 

Den neste bussjåføren var, om mulig, enda mer skremmende for turistfølget!

Da Antabuss gikk av skift, ble han erstattet av sin fetter, den 104 år gamle, Fredrik Rebus Andersen, som skulle frakte turistene trygt videre. Kjøreturen fremsto som alt annet enn trygg, ifølge den tyske regionslederen. Rebus Andersen tok de åtte tyske turistene med på den villeste ferden de noen gang har opplevd. I stedet for å kjøre fylkesveien, bestemte Rebus seg for å kjøre gjennom skogen fra Båtstø til Åros. Noe som resulterte i at turistene stadig vekk måtte ut og dytte bussen. Denne kjøreturen skal visstnok ha tatt nærmere tretten måneder, og da er vi allerede langt over i 2013. Men hva er vel tretten måneder mot fem år.

Det måtte settes inn en robust reservebuss for at de tyske turistene skulle komme seg hele veien gjennom skogen fra Båtstø til Åros

På bussterminalen i Sætre måtte de vente et halvt år før turen kunne gå videre sydover på Hurumlandet.

Det noen velger å kalle en bussterminal, men som fremstår mer som en landingsplass for papirfly fra første verdenskrig, er terminalen på Sætre i Hurum. Da de tyske turistene ankom terminalen, trodde de at de hadde kommet til en dårlig kopi av slumstrøkene i Addis Abeba; dette hadde sikkert også sammenheng med den tilbakelagte reisetiden å gjøre. De ble sluppet av bussen, som ikke gikk videre, og fikk beskjed om å ta tålmodigheten til hjelp når de skulle vente på neste avgang. Den var nemlig først om et halvt år, 23. januar 2014, og da var det blitt vinter og bitende kaldt, den tredje vinteren på rad.  Turistfølget fant sin losji ned mot renseanlegget på stedet, og skal ha livnært seg på buljongterninger, løvetannblad (i sommerhalvåret) og en blanding av tørr og våt asfalt og skal ha holdt varmen ved å leke den tyske utgaven av Hermegåsa. I tillegg skal de ha spurt forbipasserende hundeeiere om litt tørrfôr. Befolkningen på stedet skal ha for sin gavmildhet, sier en av turistene i et telefonintervju med HP. 

Først den 23. januar dukket denne "farkosten" opp - og symbolikken kunne vel ingen betvile

Å bli fraktet i en begravelsesbil var alt annet enn hyggelig, sier Helmut Kohl jr., som også var blant turistene. 

Utsagnet tilhører Helmut Kohl jr. - sønn av den tidligere forbundskansleren, og blir møtt med liten forståelse fra de to ordførerne i Røyken og Hurum. Hva kan man egentlig forvente av et kålhode, sier Eva Norén Eriksen, som også sitter i styret i Venneforeningen Gode, Gamle , Rustne, Fordervede, Nedslitte, Førerløse , Forsinkende Busser. To av passasjerene måtte kjøres direkte til Filtvet kirkegård, til gjennomlysning, mens de resterende fikk bli med til Tofte. Turen fra Sætre til Tofte tok over ett år, og vi er nå i februar 2015  Fører av begravelsesbilen, Bjarne Kadaver Liksteinslåtten, mener at turistene er storforlangende hvis de tror turen på en slik distanse går på under et år. Det er jo ikke bare-bare å kjøre med lik i lasta, sier Liksteinslåtten. Bussen som egentlig skulle komme, hadde fått skjørtebank, og blitt sydd om til en skotsk kilt noe senere. 

For enkelte ble det en litt for stor belastning, og turen endte på Filtvet kirkegård - og der ventet selvfølgelig heller ingen jobb. Kanskje unødvendig å legge til at denne karen aldri kom tilbake til Tyskland

Siste etappe var heller ikke problemfri - og nå står samtlige av de overlevende tyske turistene uten jobb!


Etter at to av personene i det tyske turistfølget hadde fått sitt endelikt, og ble jordfestet på Filtvet kirkegård,  kun med en enkel seremoni, ble det heller ikke problemfritt for de gjenstående personene i dette følget. De ble stående og vente på neste buss på Kaltenbakken i nesten et halvt år, og da sommeren endelig hadde vendt tilbake, og man kunne skrive oktober 2015, kom endelig bussen. Turistene, som hadde blakket seg helt, hadde ingen penger å betale turen med, men en medgjørlig, pensjonert bussjåfør, som kaller seg Raymond Oppover van der Nedover Bakken, syntes synd på menneskene og valgte å ta dem med. Turistene var da kun skinn og bein, eller mer presist, kun bein. 

Den reddende bussengel ble Raymond Oppover van der Nedover Bakken, da han viste storsinn og tok med samtlige turister et stykke på vei, uten å ta så mye som en krone i betaling

Resten av turen tok to år, inkludert ventetid - kommunen beklager, men kun delvis

Da de kom tilbake til utgangspunktet, Slemmestad, hadde det allerede vært 2017 i nesten sju måneder, og det var en noen slitne og radmagre tyskere som nå endelig kunne begynne på hjemreisen.
De to ordførerne i Røyken og Hurum, Norén Eriksen og Vee Bratlie, har kun delvis forståelse for kritikken, de legger seg ikke flate, men kan til nød sette seg på huk. De mener begge at man må forholde seg til de rutetidene som gjelder, og det betyr ingenting om du er turist eller fast reisende, om du er norsk eller tysk. De mener begge at de skal være glad for at to av turistene fikk komme trygt i jorda, uten at det er heftet med videre festeavgift. I tillegg hevder de at begravelsesbilen var et ekstratilbud, og sånn sett bør reisefølge være fornøyde og har ingen grunn til å klage. 

Selv om det går på helsa løs, er det alltid viktig å holde humøret oppe, sier Friedrich Knockelbergen, her avbildet i bussvinduet på vei til Tofte

Saken er overlevert forbundskansler Angela Merkel, og det er tysk bussjuss som gjelder!

Saken, som nå er ett år gammel, er overlevert Forbundskansler Angela Merkel, som vil se nærmere på dette. Hun ønsker å ta turen til Hurum for å snakke både med busselskapet og med de to ordførerne, da de, etter tysk lov, er de øverste ansvarlige og må stå til rette for det elendige busstilbudet. Ordførerne selv mener dette er en sak for Fylkesordfører, Roger Rudberg. Bussjåførene, både Antabus og Rebus, har dessverre - helt plutselig - forsvunnet, og er derfor ikke tilgjengelig for kommentar. 

Merkel sier i et intervju med HP, at det er ikke slik det er organisert i Tyskland, og siden tysk lov er det øverste organ i denne saken, er det ordførerne som må ta det fulle og hele ansvaret. Ich liebe es, einen Bus zu fahren, es macht mich glücklich - (jeg elsker å kjøre buss, det gjør meg lykkelig) sier Merkel, og sender også over en liten hilsen fra Donald Trump - der han er på besøk - som spiller inn fra sidelinjen at det er mulig han stiller som ordførerkandidat i den nye storkommunen, siden han ser det lite sannsynlig å bli gjenvalgt som amerikansk president i 2020. Da vi tar dette med Conradi, sier hun at det er en spennende tanke, uten at hun forklarer selve spenningen i denne tanken. 

Man kan ikke se bort fra at denne bussen ruller rundt på Hurumhalvøya i 2019 og i 2020. Når valgkampen er over, vurderes den å settes inn som undervannsbuss - i stedet for hurtigbåt.

De tre ordførerne, som skal bli til én, tenker at Donald Trump kan være en berikelse for den nye storkommunen, uten at de vil gå inn på definisjonen av ordet "berikelse," særlig nærmere.

På veiene både i Tyskland og i Norge
Margot von Pappenheimer